Ta vare

Gardsdrift med fokus på å ta vare på jorda, dyra og helsa

Ta kontakt

Ta vare på jorda

Å regenerere betyr å bygge opp. Regenerativt jordbruk er et begrep som handler om hvordan en kan bygge opp jord som er fruktbar på naturens premisser.

Vi har mye sandjord på Piltingsrud. Tidligere har vi måttet bruke mye kunstgjødsel for å få god vekst. Næringsstoffene ble fort vasket ut fordi jorda holdt dårlig på vannet. Derfor var den også utsatt for tørke. Vi hadde lyst til å drive økologisk, men vi trodde ikke det var mulig med vårt jordsmonn. Så begynte vi å fatte interesse for regenerativt jordbruk. Vi leste artikler og bøker, oppsøkte andre som hadde litt erfaring med disse metodene og meldte oss på "Jordfruktbarhetskurset" til Vital Analyse. Vi knyttet også til oss Vibhoda Holten, en av kursholderne som rådgiver på gården. Slik har det blitt mye morsommere å være bonde!

Ikon, tallet 1

Utvidet jordanalyse, en såkalt Albrecht-analyse

Det er vanlig å ta jordprøver jevnlig. Disse sier noe om pH, NPK-verider i jorda (nitrogen, kalium, fosfor), moldinnhold o.l. En Albrecht-analyse gir i tillegg svar på næringsreserver og mikromineraler. Vibhoda Holten hjalp oss å tolke analyserapportene og å foreslå tiltak for å få bedre balanse. Noen av tiltakene handlet om tilførsel av mikromineraler som silisium og bor, noe kalk og mekaniske tiltak for å få bedre "lufting" i pakket jord.

Ikon, tallet 2

Fermentering

De gode jordbakteriene hjelper plantene få få tak i næringsstoffene i jorda. For å stimulere mikrobiologien har vi brygget et ferment med melkesyrebakterier som vi har kjørt ut med åkersprøyte. Fermentet lager vi av vann, melasse, havsalt, tangmel og en startkultur som heter Terra Biosa. Vi vet at 10 % av jordbakteriene er dårlige, 10 % er gode og de resterende 80 prosentene kan påvirkes til å bli enten gode eller dårlige. Bakteriene som lever i jorda får næring fra plantene i form av CO2 som trekkes ned fra lufta gjennom fotosyntesen. Til gjengjeld får plantene nitrogen, fosfor, kalium og noen andre stoffer tilbake fra bakteriene. Ved å sørge for en god jordbiologi vil plantene finne den næringa de trenger i jorda uten at vi behøver å tilføre den.

Vi har brygget og kjørt ut tusenvis av liter ferment på jorda. Det ser antakelig ut som at det ikke er noen som sprøyter så mye som oss! Det vi ser er at plantene får lengre røtter og mer rotpels. De må rett og slett strekke seg lenger ned for å få tak i næringsstoffene. Dette fører til at de blir mindre utsatt for tørke. Det fører også til at humusinnholdet bygges opp fordi det blir mer organisk materiale i jorda når røttene dør.

Ikon, tallet 3

Valg av såfrø og vekster

All jorda på Piltingsrud brukes til eng og beiter. På engene produserer vi gras som dyra skal spise om vinteren. For oss er det viktig at dette graset har så gunstig næringsinnhold som mulig.

Gammel eng blir mindre og mindre fruktbar. I vårt tradisjonsbaserte jordbruk har vi lært at enga bør fornyes hvert 7. år. Fornying handler om å pløye og så på nytt. I regenerativt jordbruk er pløying et tiltak en ikke bør gjøre for ofte. Pløying og svart jord fører til at store mengder CO2 slippes ut i lufta igjen. Dette er næringsstoffer på avveie. Pløying fører også til at mikrolivet blir kraftig redusert. Vi har derfor valgt å direkteså nye frø i gammel eng. Vi har brukt mye kløver, siden dette er planter som binder mye nitrogen. Dette har gitt oss gode resultater.

Ikon, tallet 4

Ugras. Indikatorplanter på ubalanse 

Ugras er vekster vi ikke ønsker i avlinga vår. For oss som dyrker fôr til dyr som spiser det meste er ikke ugras et like stort problem som for bønder som dyrker korn eller grønnsaker. Det er likevel noen sorter ugras vi ikke ønsker i avlinga vår fordi det gir næringsfattig og mindre smakelig vinterfôr.

Hva kan ugraset fortelle oss? Jo, at noe er i ubalanse. Har vi mye av en ugrastype vi virkelig ikke ønsker? Hva er det denne planten kan fortelle oss? Ta løvetann eller høymolesyre som eksempler. Der ingenting annet kan vokse, spretter de opp, til og med i asfalt. Røttene er spisse og gulrotformede og de kan trenge dypt ned i jorda for å finne vann og næring som ingen andre planter får tilgang på. Kan det være at vi har jord som er for hardt pakket etter for mange runder med traktor og redskap på jordet?

Det kan også være at jorda er for fuktig. Andre ugrasplanter, som vassarve eller krypsoleie kan tyde på for fuktig jord.

For vår del er det helt uaktuelt å sprøyte med kjemiske ugrasmidler. Det er dessuten mye mer interessant å undersøke dette litt videre. Hva er det ugrasplantene liker? Hvorfor liker ikke kulturplantene våre seg her? Hva kan vi gjøre av mekaniske tiltak for å få balanse i jorda igjen? Marklufting, grøfting, ugrasharving, sette inn beitedyr? Mulighetene er mange!

Ikon, tallet 5

Holistisk beitebruk

Ikon, tallet 6

Klimabidrag gjennom karbonbinding

Nasa overvåker luftkvaliteten rundt hele planeten. Målingene viser at CO2-nivået er svært høyt tidlig på våren. Nasa forklarer dette med store utslipp fra jord som pløyes i tillegg til fossile brensler. Når plantene begynner å vokse og fotosyntesen stadig bidrar til mer CO2-binding synker nivåene igjen. Som jordeiere ønsker vi å ta vårt ansvar for å forvalte jorda vår på en måte som bidrar til et positivt klimaregnskap for den flekken vi eier på jorda.

Vi har erfart at vi i tillegg kan produsere sunnere kjøtt på denne måten. Alt organisk materiale er bygget opp av karbonforbindelser. Når vi bygger opp det organiske materialet i jorda øker dermed karboninnholdet. Dette bidrar faktisk til en betydelig fangst av CO2. Kuene våre beiter og spiser planter som ellers ville ha visnet og utåndet CO2. Karbonet bindes i kjøttet i stedet for å gå ut i lufta.

Hva er planene våre videre? Høner, bier, mer silo og mindre rundballer. Vi er også under omlegging til Debio-sertifisert økologisk kjøtt.

Ta vare på dyra

Da vi startet med storfe på Piltingsrud i 2015, hadde det ikke vært dyr her siden 60-tallet. Vi var hele tiden bevisste på at vi ville fôre bare med gras. Hvorfor frakte dyrefôr hit når vi har beiter nok? Vi hadde også en teori om at grasfôra kjøtt har bedre kvalitet enn kraftfôrbasert kjøttproduksjon. Siden oppstarten vår har vi lært mye og gjort oss mange erfaringer.

Aberdeen Angus er en rase som tåler grasfôring godt. De er også fantastiske beitere, så gras, urter, busk og kratt går ned på høykant. De tar seg fram over alt og har en aktiv hverdag i hele beitesesongen. Og beitesesongen prøver vi å holde så lang som mulig. Når høsten kommer og graset ikke er like næringsrikt lenger, tilleggsfôrer vi med gras ute. Det er først når det blir kuldegrader og snø at de mest sårbare dyra får komme inn i fjøset. De minste kalvene og drektige kuer får være der gjennom vinteren. Store kalver og kastrater har uteområder hele året. De setter tjukk vinterpels, og koser seg i kald, frisk luft. Når de vil kan de gå inn i leskur med tørt strø for å legge seg.

Det er viktig for oss å holde dyra sosiale og vennlige. De må være vant til folk og vi må kunne lokke dem til oss. Siden vi ikke kan riste på ei kraftfôr-bøtte, har vi måttet finne på noe annet for å sosialisere dem. Heldigvis har vi tilgang på brød fra et bakeri. Rundene med brød til dyra er både hyggelige og nyttige både for oss og for dem.

Ta vare på helsa

«Vi er i ferd med å bli et folkeslag som er overfôra, men underernært».

Måten maten vår blir produsert på har mye å si for næringsinnholdet vi får i oss. For oss er det åpenbart at mat som er dyrket på dårlig jord med kunstig gjødsel blir mindre næringsrik. Det samme gjelder dyrefôr og dermed næringsinnhold i kjøtt og fisk. Vi har gjort noen analyser av næringsinnholdet i kjøttet vårt og blitt overrasket over resultatene.

Det finnes i dag ingen dokumentasjon på næringsverdier i grasfôra kjøtt. Det er også slik at begrepet grasfôra brukes ulikt. Noen produsenter bruker litt kraftfor i faser av dyrets levetid, men kaller det likevel grasfôra. Det finnes ingen merkeordning for grasfôra kjøtt i Norge.

Vi vil at kundene våre skal ha dokumentasjon på hva de kjøper. Derfor har vi satt i gang et prosjekt der målet er å dokumentere næringsinnholdet i 100 % grasfôra Anguskjøtt. Resultatene vil du snart finne på disse sidene.

Den skotske storferasen Aberdeen Angus har mye intramuskulært fett og fettet er marmorert inn i kjøttet. Det er i fettet smaken sitter, så dette er grunnen til at Angus-kjøtt har blitt kjent for sin gode smak. Dessuten lar vi kjøttet tørrmørne lenge, helst opp til fire uker.

Når du steker et stykke grasfôra kjøtt, vil du oppleve at det holder seg spenstig uten å "klappe sammen" slik intensivt oppfôra kjøtt kan gjøre. Det er også slik at fettsyresammensetningen i kjøttet blir annerledes og mer gunstig for oss som skal spise det, blant annet er det mye høyere verdier av Omega3.

En hyggelig sideeffekt er at når du spiser f.eks. en av våre Angusburgere får du i deg fire ganger dagsbehovet for Omega3 og mye mindre mettet fett enn ved andre burgere. Dette viser en laboratorietest av burgeren vår

Vil du vite mer?

Kontakt oss gjerne for en hyggelig prat!

Kontakt oss