Ta vare på jorda

Her kan du lese mer om regenerativt jordbruk, holistisk beitebruk og våre tiltak for et bedre klima. 

 

Å regenerere betyr å bygge opp. Regenerativt jordbruk er et begrep som handler om hvordan en kan bygge opp jord som er fruktbar på naturens premisser. 

Vi har mye sandjord på Piltingsrud. Tidligere har vi måttet bruke mye kunstgjødsel for å få god vekst. Næringsstoffene ble fort vasket ut fordi jorda holdt dårlig på vannet. Derfor var den også utsatt for tørke. Vi hadde lyst til å drive økologisk, men vi trodde ikke det var mulig med vårt jordsmonn. Så begynte vi å fatte interesse for regenerativt jordbruk. Vi leste artikler og bøker, oppsøkte andre som hadde litt erfaring med disse metodene og meldte oss på "Jordfruktbarhetskurset" til Vital Analyse. Vi knyttet også til oss Vibhoda Holten, en av kursholderne som rådgiver på gården. 

Slik har det blitt mye morsommere å være bonde!

Vi har fremdeles veldig mye å lære, men vi har gjort noen tiltak som har hatt stor effekt. Her er noen stikkord om det viktigste: 

1. Utvidet jordanalyse, en såkalt Albrecht-analyse. Det er vanlig å ta jordprøver jevnlig. Disse sier noe om pH, NPK-verider i jorda (nitrogen, kalium, fosfor),  moldinnhold o.l. En Albrecht-analyse gir i tillegg svar på næringsreserver og mikromineraler. Vibhoda Holten hjalp oss å tolke analyserapportene og å foreslå tiltak for å få bedre balanse. Noen av tiltakene handlet om tilførsel av mikromineraler som silisium og bor, noe kalk og mekaniske tiltak for å få bedre "lufting" i pakket jord. 

 

2. Fermentering. De gode jordbakteriene hjelper plantene få få tak i næringsstoffene i jorda. For å stimulere mikrobiologien har vi brygget et ferment med melkesyrebakterier som vi har kjørt ut med åkersprøyte. Fermentet lager vi av vann, melasse, havsalt, tangmel og en startkultur som heter Terra Biosa. Vi vet at 10 % av jordbakteriene er dårlige, 10 % er gode og de resterende 80 prosentene kan påvirkes til å bli enten gode eller dårlige. Bakteriene som lever i jorda får næring fra plantene i form av CO2 som trekkes ned fra lufta gjennom fotosyntesen. Til gjengjeld får plantene nitrogen, fosfor, kalium og noen andre stoffer tilbake fra bakteriene. Ved å sørge for en god jordbiologi vil plantene finne den næringa de trenger i jorda uten at vi behøver å tilføre den. 

Vi har brygget og kjørt ut tusenvis av liter ferment på jorda. Det ser antakelig ut som at det ikke er noen som sprøyter så mye som oss! Det vi ser er at plantene får lengre røtter og mer rotpels. De må rett og slett strekke seg lenger ned for å få tak i næringsstoffene. Dette fører til at de blir mindre utsatt for tørke. Det fører også til at humusinnholdet bygges opp fordi det blir mer organisk materiale i jorda når røttene dør. 

3. Valg av såfrø og vekster. All jorda på Piltingsrud brukes til eng og beiter. På engene produserer vi gras som dyra skal spise om vinteren. For oss er det viktig at dette graset har så gunstig næringsinnhold som mulig. 

Gammel eng blir mindre og mindre fruktbar. I vårt tradisjonsbaserte jordbruk har vi lært at enga bør fornyes hvert 7. år. Fornying handler om å pløye og så på nytt. I regenerativt jordbruk er pløying et tiltak en ikke bør gjøre for ofte. Pløying og svart jord fører til at store mengder CO2 slippes ut i lufta igjen. Dette er næringsstoffer på avveie. Pløying fører også til at mikrolivet blir kraftig redusert. Vi har derfor valgt å direkteså nye frø i gammel eng. Vi har brukt mye kløver, siden dette er planter som binder mye nitrogen. Dette har gitt oss gode resultater. 

4. Ugras. Indikatorplanter på ubalanse.  Ugras er vekster vi ikke ønsker i avlinga vår. For oss som dyrker fôr til dyr som spiser det meste er ikke ugras et like stort problem som for bønder som dyrker korn eller grønnsaker. Det er likevel noen sorter ugras vi ikke ønsker i avlinga vår fordi det gir næringsfattig og mindre smakelig vinterfôr.

Hva kan ugraset fortelle oss? Jo, at noe er i ubalanse. Har vi mye av en ugrastype vi virkelig ikke ønsker? Hva er det denne planten kan fortelle oss? Ta løvetann eller høymolesyre som eksempler. Der ingenting annet kan vokse, spretter de opp, til og med i asfalt. Røttene er spisse og gulrotformede og de kan trenge dypt ned i jorda for å finne vann og næring som ingen andre planter får tilgang på. Kan det være at vi har jord som er for hardt pakket etter for mange runder med traktor og redskap på jordet? 

Det kan også være at jorda er for fuktig. Andre ugrasplanter, som vassarve eller krypsoleie kan tyde på for fuktig jord. 

For vår del er det helt uaktuelt å sprøyte med kjemiske ugrasmidler. Det er dessuten mye mer interessant å undersøke dette litt videre. Hva er det ugrasplantene liker? Hvorfor liker ikke kulturplantene våre seg her? Hva kan vi gjøre av mekaniske tiltak for å få balanse i jorda igjen? Marklufting, grøfting, ugrasharving, sette inn beitedyr? Mulighetene er mange!

5. Holistisk beitebruk

6. Klima og bærekraft og helse henger sammen. Nasa overvåker luftkvaliteten rundt hele planeten. Målingene viser at CO2-nivået er svært høyt tidlig på våren. Nasa forklarer dette med store utslipp fra jord som pløyes i tillegg til fossile brensler. Når plantene begynner å vokse og fotosyntesen stadig bidrar til mer CO2-binding synker nivåene igjen. Som jordeiere ønsker vi å ta vårt ansvar for å forvalte jorda vår på en måte som bidrar til et positivt klimaregnskap for den flekken vi eier på jorda. 

Vi har erfart at vi i tillegg kan produsere sunnere kjøtt på denne måten. 

Solcelle, 

Alt organisk materiale er bygget opp av karbonforbindelser. Når vi bygger opp det organiske materialet i jorda øker dermed karboninnholdet. Dette bidrar faktisk til en betydelig fangst av CO2. Kuene våre beiter og spiser planter som ellers ville ha visnet og utåndet CO2. Karbonet bindes i kjøttet i stedet for å gå ut i lufta. 

Hva er planene våre videre? Høner, bier, mer silo og mindre rundballer.

Vi er under omlegging til Debio-sertifisert økologisk kjøtt. 

Regenerativt jordbruk

Regenerativt jordbruk handler om å bygge god jord. Alt som er organisk er bygget av karbonforbindelser. Å øke humusinnholdet i jorda betyr at jorda får mer organisk materiale og dermed høyere karbonbinding. 

Naturen er slik innrettet at den gjør dette på egenhånd når vi gjør de riktige tiltakene. Det handler mye om å ta vare på mikrobiologien i jorda, sørge for mest mulig fotosyntese, unngå monokultur og å holde jorden dekket av planter. 

Silo, rundballer og plast

En rundball er ca 750 kg gras pakket inn i plast. Rundball er den vanligste måten og høste, konservere og lagre grovfôr i Norge. 

Når vi legger graset i silo i stedet for å pakke det som rundballer, sparer vi miljøet for betydelige mengder plast. 

Vi har en tårnsilo som tilsvarer 1400 rundballer. Vi har også lagt silo i stakker som hver tilsvarer ca 250 rundballer. 

Dersom vi hadde høstet alt graset vårt som rundballer, ville vi hos oss brukt ca 20 tonn plast hvert år.