Ta vare på dyra

Her kan du lese mer om dette: 

Grasfôring - kjøttproduksjon helt uten bruk av kraftfôr

Ku og kalv - hvordan kalven blir født og går sammen med mor

NoFence - et virtuelt gjerde

Holistisk beitebruk - beiting som er bra for både dyra og jorda

Ku og klima - om hvordan kua i sitt rette element ikke er en klimaversting likevel

 

Vi startet med storfe på Piltingsrud i 2015. Da hadde det ikke vært dyr her siden sist på 60-tallet. Vi var hele tiden bevisste på at vi ville fôre bare med gras. Hvorfor frakte dyrefôr hit når vi har beiter nok? Vi hadde også en teori om at grasfôra kjøtt har bedre kvalitet enn kraftfôrbasert kjøttproduksjon. Siden oppstarten vår har vi lært mye og gjort oss mange erfaringer. 

 

Aberdeen Angus er en rase som tåler grasfôring godt. De er også fantastiske beitere, så gras, urter, busk og kratt går ned på høykant. De tar seg fram over alt og har en aktiv hverdag i hele beitesesongen. Og beitesesongen prøver vi å holde så lang som mulig. Når høsten kommer og graset ikke er like næringsrikt lenger, tilleggsfôrer vi med gras ute. Det er først når det blir kuldegrader og snø at de mest sårbare dyra får komme inn i fjøset. De minste kalvene og drektige kuer får være der gjennom vinteren. Store kalver og kastrater har uteområder hele året. De setter tjukk vinterpels, og koser seg i kald frisk luft. Når de vil kan de gå inn i leskur med tørt strø for å legge seg. 

 

Det er viktig å holde dyra sosiale og vennlige. De må være vant til folk og vi må kunne lokke dem til oss. Siden vi ikke kan riste på ei kraftfôr-bøtte, har vi måttet finne på noe annet for å sosialisere dem. Heldigvis har vi tilgang på brød fra et bakeri. Rundene med brød til dyra er både hyggelige og nyttige både for oss og for dem. 

 

Kuene har som regel ingen vanskeligheter under kalving. Det er veldig sjelden vi må hjelpe til. Det er likevel helt essensielt at vi er til stede og at vi passer på at kalven drikker råmjølk fra mor så raskt som mulig. Kalver er født uten imunstoffer, det får de i seg gjennom råmelka de aller første timene etter fødselen. 

 

Det er et lite mirakel hver gang en kalv blir født. Kua slikker den ren og passer på at ingen andre nysgjerrige kuer kommer til. Det er sterke bånd mellom mor og barn. Kalven er ikke mange minutter gammel før den prøver å reise seg på de spinkle beina sine. Den vakler litt og faller noen ganger før den får det til. Så snuser den seg fram til juret, og takket være sugerefleksen får den i seg næringsrik råmelk. 

 

De aller fleste kalvene blir født om våren. Kua og kalven får gå sammen hele beitesesongen. Hos oss går de fleste sammen i ca 6 måneder. Da trenger ikke kalven melk fra mor lenger. Dessuten har kua hatt besøk av oksen og skal forberedes for en ny liten kalv hun skal ta vare på. 

Voksne dyr og store kalver har en såkalt NoFence klave rundt halsen. Dette er en ny teknologi som er utviklet i Norge og det ble tillatt for bruk på storfe i 2020. Etter at vi skaffet oss NoFence klaver har hverdagen vår blitt betraktelig enklere. 

På telefonen vår har vi en app som styrer det hele. Vi tegner inn et beite på kartet. Denne kommuniserer via telenettet med hver enkelt klave. Når kua nærmer seg grensen for beitet vil klaven gi et lydsignal. Dette er en pipelyd som stiger i intensitet jo nærmere grensen hun kommer. Når lyden er på det høyeste, like ved grensen vil kua få en svak elektrisk puls i kjettingen rundt halsen. Dette er ubehagelig og kua lærer veldig raskt at hun må snu når hun hører lyden. 

Hvert enkelt dyr er markert med et symbol på kartet i appen. Dette gjør at vi til enhver tid vet hvor dyra befinner seg. Vi får også varsling hvis et dyr ikke beveger seg normalt. 

Idealet vårt for beiting er det som kalles Holistic management, eller holistisk beitebruk på norsk. Det handler om å beite på en måte som er bra for dyra og som samtidig bygger god og fruktbar jord. 

I praksis betyr det at dyra skal oppholde seg relativt kort tid på hvert enkelt beiteområde. Slik vil dyra alltid ha tilgang på det mest næringsrike graset. Ideelt sett skal 1/3 av graset beites. 1/3 av graset vil bli tråkket den og delvis ned i jorda. Det er verdifull grønngjødsling. Den tredjedelen som står igjen vil komme seg raskt igjen fordi planten ikke har blitt for liten. Og vi vet at det blir borte like mye rotmasse under jorda som det som blir borte av stilk og blad. Da får planten dårlige vilkår for å vokse videre. 

Kuene gjødsler jo også jorda naturlig når de beveger seg rundt. Gjødsla er næringsrik og viktig for jorda, og den inneholder også mikrober som påvirker mikrobiologien i jorda positivt. 

Takket være NoFence-teknologien er vi i stand til å flytte dyra på en enkel måte og vi sparer mange kilometer med gjerde. 

Det har vært mye fokus på rødt kjøtt som lite klimavennlig, mest på grunn av metangass-utslipp fra både kupromp og rap. Når kua blir tatt ut av sin naturlige kontekst er dette et problem. Ei ku som beiter vil veie opp for ulempene ved faktisk å bidra til så mye karbonfangst i jorda at regnskapet går i pluss. Dette er noe Alan Savory beskriver godt i sine teorier. Der det finnes beitedyr er jorda humusrik og frodig. Der det ikke beites blir det til slutt enten ørken eller skog. 

Beitedyra spiser gras og buskas som ellers ville visnet og utåndet CO2. I tillegg bidrar de til å hindre gjengroing. Jorda i beitene får et høyt humusinnhold og en rik mikrobiologi. Dette bidrar faktisk til en betydelig karbonfangst. Så lenge produksjonen skjer på naturens premisser, synes vi du skal spise rødt kjøtt med god samvittighet. 

Beitedyra finner maten selv. Dyr som ikke beiter er avhengig av å få maten servert og tilkjørt. Denne maten er høstet og bearbeidet på ulike måter, prosesser som også fører til utslipp fra drivstoff. 

Grasfôring

Kjøttet vi produserer er 100 % grasfôra. Det betyr at dyra aldri har fått kraftfôr. De vokser litt saktere på denne måten, men kjøttkvaliteten blir en annen. Analyser av kjøttet vårt viser blant annet at det er høye verdier av Omega3 og at forholdet mellom Omega3 og Omega6 er gunstig. 

Det finnes ingen merkeordning for grasfôra kjøtt i Norge. Vi anbefaler at du spør produsentene om hvilken definisjon av grasfôring de legger til grunn når de selger grasfôra kjøtt. 

Ku og kalv

Kua føder naturlig og det sjelden vi trenger å hjelpe til. Det viktigste vi gjør er å sørge for at kalven får drikke råmelk så raskt som mulig etter fødselen. Slik får den i seg immunstoffer. Kua og kalven går sammen i et halvt års tid. 

På Piltingsrud fødes ca 100 kalver hvert år. 

NoFence klaver

NoFence er en elektronisk klave rundt halsen på kuene. Klaven gir et lydsignal når kua nærmer seg den grensen vi har satt, og kua lærer fort å snu når lyden kommer. Klaven sender informasjon via telenettet. Vi kan følge med på hvert enkelt dyr fra en app på telefonen. 

Holistisk beitebruk

Holistic management er en måte å beite på hvor dyra oppholder seg på hvert område kort tid av gangen. Dyra spiser litt og tråkker ned litt. Det som står igjen er såpass robust at det kommer seg raskt igjen. Beiting på denne måten bygger god, humusrik jord. 

Teoriene er utviklet av Alan Savory, Savory Institute. 

Ku og klima

"Problemet er ikke kua i seg selv, men hvilke omgivelser kua er i" (Gabe Brown)

Beitedyras innvirkning på klima er positiv. Beitedyr spiser gras og buskas, bidrar til humusrik jord og et rikt jordliv. Gjennom fotosyntesen fanges karbon fra lufta og bindes som organisk materiale i jorda. Dette gir igjen næring til bedre vekst for plantene.