Gården

Sommer og fest på Piltingsrud gard!

Garden ligger i Begnadalen sør i Valdres. Garden er en del av det om rådet hvor Mikkjel Fønhus skrev sine bøker. "Skoggangsmann" og "Trollelgen" er historier som er skrevet i indre del av skogen. Han skrev blant annet om om "de store, urørte skoger øst for Begna". Gården vår ligger i dette området. Piltingsrud strekker seg fra Begna til grensen mot Nordre Land. Ca 10% av eiendommen ligger i Skjellingshovde naturreservat. Gården har fantastiske turmuligheter - her er det vanlig å se i hvert fall spor etter bjørn, store elgokser og storfugl.

Vi kjenner aktivitet på gården etter ødetiden fra litt før år 1600. Slekta som er der i dag kom til garden i 1796 da Rasmus Persen Bergsund fra Norderhov kjøpte deler av eiendommen. Svigerdattera, Berthe Kristine Haugsrud, arvet resten av skogen. Sammen med mannen tok de navnet Piltingsrud. (kilde:Gard og bygd i Sør-Aurdal)

  Ada er 4 år, og er 7. generasjon på gården.   

Tradisjonelt har Piltingsrud hatt sin inntekt fra av salg av tømmer og sporene etter gammel og ny tømmerdrift er godt synlige den dag i dag. Tømmerkoier, nåledam, hesteredskap og tømmerrenne ligger på eiendommen. Av andre kulturminner kan nevnes to godt bevarte fangstgroper og slepplasser fra andre verdenskrig - området ble mye brukt av Milorg.

Selve tunet ligger ned mot elva med blant annet hovedbygning, kårbygning, låve, stabbur, bryggerhus, snekkerbu, smie og badstu - alle bygninger fra godt før 1850. Husa vitner om en tid da alt hadde sin praktiske funksjon og det var flittige hender som utøvde håndverk som nå er i ferd med å gå i glemmeboka.

 Mye gammelt inventar og hesteredskap er tatt vare på.

Spesielt er kanskje at disse gårdene helt sør i Valdres hadde en kontakt med byene og utlandet som følge av tømmerhandelen. Dette kan ha bidratt til at impulser/trender kom tidligere hit enn lenger nord i Valdres. En som lot seg inspirere av tidens tekniske utvikling var Pedor Piltingsrud - vertens oldefar. Pedor hadde en av de første bilene i Valdres - en Rover 1908. Han hadde sveiseapparat som han brukte flittig (det fungerer fremdeles). Og han ville - mye. Han ble en av de første industribyggeren i Valdres og tok initiativ til Storbrufos Træsliberi på Bagn som åpnet i 1910. Der laget de cellulose som ble transportert med taubane opp på Tonsåsen for deretter å bli sendt med tog til havn. Av det Pedor etterlot seg, er det blant annet detaljerte tegninger av en representasjonsbolig på gården, mange gjenstander han selv har konstruert og laget med sveiseapparatet sitt og ei hule i bergveggen hvor han hadde planer om å bli begravet når tiden var omme. Mausoleet ble ikke tatt i bruk, men er i dag et turmål 15 minutters gange fra gården.

Disse og flere elementer er det vi ønsker å ta i bruk og ta vare på når vi formulerer vår ideer:

Vi skal tilby overnatting mat, kultur og aktiviteter på eiendommen. Vi skal gjennom dette være en kulturbærer av de historiene som knytter seg til eiendommen, drifta og en del av det håndverket som var en naturlig del av gården fra noe tid tilbake. Som et eksempel nevnes at Juni Dahr og Gard Eidsvoll spiller stykket Markens Grøde på låven 11. - 13. juni 2010. Hamsun og hans skildring av Isak og Inger på Sellanraa, er en sterk påminnelse fra et bygdemiljø i en tid ikke så langt tilbake. Det er også en del spørsmål vi kanskje bør stille oss i dag - hvordan kunne de ha det godt, som Inger uttrykker det, når de hadde så lite?

Maten skal ha lokal forankring - på sikt ønsker vi å bruke råvarer fra gården som en spesialitet - tenker spesielt på viltkjøtt, fisk, poteter og bær fra skogen. Vi vil fokusere på bruk av nyttedyr som hest og hund i praktiske gjøremål og jakt - dette er det tradisjon for på garden. De som deltar ved turer rundt på eiendommen skal få innsikt i skogens verdier som langsiktighet og nøkternhet og skal kunne besøke kulturminner hvor de blir fortalt om innretningene - deres funksjon og dermed bidra til å fortelle historien videre.